|
Traumatisering generelt. - til toppen>
Akyüz, G. (2007). Trauma and dissociation among prisoners. Nordic Journal of Psychiatry(Vol. 61, no. 3): [167]-172.
Aslaksen, A. C. (2002). Dissosiasjon, somatisering, og affektregulering: en historisk, begrepsmessig, og diagnostisk gjennomgang. Oslo, A.C. Aslaksen: 77 s.
Axelsen, E. D. (1997). Virkningene som viser seg lenge etterpå. Tidsskrift for Norsk psykologforening. (Vol. 34, suppl. nr 1): 65-66.
Blindheim, A. (2008). Hjernen, integrering og traumebehandling. I: Dyregrov, K. og Dyregrov, A. (red.) Krisepsykologi i praksis. Bergen: Fagbokforlaget (download  )
Dale, K. Y. (2008). Ute av sinn – ute av syne: Studier av kliniske og psykofysiologiske
karakteristika ved dissosiativ identitetsforstyrrelse. Doktorgradsavhandling,
Universitetet i Tromsø
Dale, K.Y. (2009). Testing the Diagnosis of Dissociative Identity Disorder Through Measures of Dissociation, Absorption, Hypnotizability and PTSD: A Norwegian Pilot Study. Journal of Trauma & Dissociation, Vol 10 (1): 102 - 112
Diseth, T.H. (2005): Dissociation in children and adolescents as reaction to trauma – an overview of conceptual issues and neurobiological factors. Nordic Journal of Psychiatry 59(2), 79-91
Diseth, T.H. & Christie, H.J. (2005): Trauma-related dissociative disorders in children and adolescents – an overview of assessment tools and treatment principles. Nordic Journal of Psychiatry, 59 (4), 278-292
Dyregrov, A. (2004). Hjelper terapi for traumatiserte mennesker? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 41, 2–9. (download )
Dyregrov, A., & Raundalen, M. (1997). Posttraumatiske problemer blant barn og ungdommer. Noen praktiske arbeidsverktøy. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 34, 103–112. (Download )
Dyregrov, A., & Yule, W. (2006). A review of PTSD in children. A commissioned review. Child and Adolescent Mental Health, 11, 176 –184.
Elton, E. (2003). Dissosiasjon som mestring og beskyttelse - med Laura som veiviser. Tidsskrift for Norsk Psykologforening.40 (7): 582-589.
Enger, Ø. (2002). Posttraumatisk stress syndrom - psykologi og biologi: undersøkelse av hvordan psykologiske belastninger kan virke inn på biologiske parametre i posttraumatisk stress syndrom : en dyremodell. Bergen, [Ø. Enger]: IV, 55 bl.
Eid, J., & Johnsen, B. H. (2002). Diagnosen akutt stresslidelse og forbygging av posttraumatisk stresslidelse. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 39, 987–995.
Fosse, R., & Dersyd, A.K.(2007). Forekomsten av traumeutsatte pasienter ved distriktspsykiatriske sentre i spesialisthelsetjenesten. Rapport fra Aker Universitetssykehus, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmorsforebygging, region øst.
Hokland, M. (2006). Kan noen traumatiserte pasienter ta skade av eksponering for minner om traumer? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43, 1150–1158
Jepsen, E.K.K. (2009). Inpatient Treatment for Adult Survivors of Childhood Sexual Abuse: A preliminary Outcome Study. Journal of Trauma & Dissociation, Vol 10 (3): 315 - 333
Mossige, S. (2008). Norske ungdommers rapportering av vold og seksuelle overgrep. Resultater fra en landsrepresentativ studie. Norges barnevern. 85, (3): 3-16
Lande, S.B. (2000): Stress – og traumerelaterte lidelser hos barn og unge. I Weisæth, L. og Dalgard, O.S. (red.) Psykisk helse. Risikofaktorer og forebyggende arbeid. Gyldendal Akademiske.
Laukli, T. B. (2002). Sosial støtte og traumer: en litteraturstudie om effekter av sosial støtte på tilpasning og fungering etter krigshandlinger, seksuelle overgrep og mishandling. Bergen, [T.B. Laukli]: 38 bl
Major, E. (2003). Behandling av psykisk traumatiserte i Norge. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 19, 2709–2712.
Müller, O. (1993). Psykodynamisk terapi og traumebehandling. En umulig kombinasjon? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 30, 5, 463–469.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (2006): Kartlegging av behandlingstilbudet til vold- og traumeutsatte.
Pape, H. og Stefansen, K. (red.) 2004: Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslo- befolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, rapport nr.1.
Reigstad, B., K. Jorgensen, et al. (2006). Diagnosed and self-reported childhood
abuse in national and regional samples of child and adolescent psychiatric patients:
Prevalences and correlates. Nordic Journal of Psychiatry. 60(1): 58-66.
Stefansen, K. and S. Mossige (2007). Vold og overgrep mot barn og unge: en selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Oslo, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (Download )
Överlien, C. and H. Sogn (2007). Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
(Download )
Seksuelle overgrep -til toppen>
Almås, E., & Benestad, E. E. P. (2004). Seksuelle problemer hos personer som har opplevd seksuelle traumer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 41(1) , 2–9.
Almås, E., & Benestad, E. E. P. (2004). Behandling av seksuelle problemer hos personer som har opplevd seksuelle traumer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 41(3),188–194.
Barne- og familiedepartementet (2005)
Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn (2005-2009). Oslo, (download )
Bendixen, M., K. M. Muus, et al. (1994). The impact of child sexual abuse: A study of a random sample of Norwegian students. Child Abuse & Neglect. 18(10): 837-847.
Benum, K. & Boe, T. U. (1997). Dissosiasjon som beskyttelse mot overgrep -
forståelse og betydning for behandling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 34, 81-
91.
Birkhaug, P. et al. (2005): Unge overgripere: En kartleggingsundersøkelse i
Hordaland. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 978–993.
Carlstedt, A. (2005). Mental disorders and DSM-IV paedophilia in 185 subjects convicted. Nordic Journal of Psychiatry 59(6): 534-537.
Christie, H. J. (1997). Intervju med barn i sedelighetssaker. Tidsskrift for Norsk psykologforening.34, suppl. nr 1: 37-44.
Christie, H. J.(1997). Når symptomet blir den gode hjelper: dissosiering som
terapeutisk metode overfor utsatte for seksuelle overgrep. Tidsskrift for Norsk
Psykologforening, 14: 92-101
Dahl, S. (1989). Acute response to rape: A PTSD variant. Acta Psychiatrica Scandinavica. 80 (355, Suppl): 56-62.
Dahl, S. (1993). The trauma of rape: A description of the stressors. Nordisk Sexologi. 11(3): 144-164.
Dyregrov, A. (2008). Voldtekt – vanlige reaksjoner. Hefte. Senter for Krisepsykologi. (download )
Dyregrov, A. (2008). Voldtekt – hvordan kan du hjelpe? Hefte. Senter for Krisepsykologi. (download )
Eide-Midtsand, N. (1989): Seksuelle overgrep mot gutter: Generelle betraktninger illustrert med utdrag fra en terapiprosess. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 27,86 – 98.
Eide-Midtsand, N. (2003). Fanger i Blåskjeggs borg: langtidsvirkninger av seksuelle overgrep mot gutter. Bergen, Fagbokforl.: S. 178-199.
Fallmyr, Ø. (2003). Seksuelle overgrep som risikofaktor i gruppeterapi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 40(9): 766-774
Halvorsen, J. S. (2003). Hvor skadelig er seksuelt misbruk for et barn? Tidsskrift for Den norske legeforening.123(8): 1086-1089. (download )
Haugen, K. (2005). Seksuelle overgrep mot kvinner - skademønster og relasjon mellom offer og overgriper. Tidsskrift for Den norske legeforening.125 (24): 3424-3427
(download )
Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep(2006).
Hva kan kirken gjøre?: nye perspektiver på overgrepsproblematikken. Oslo
Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep (2008). Hva kan vi gjøre for barna?: viktige perspektiver til kirkens trosopplæring. Oslo
Kringlen, E. (2002). "Seksuelle overgrep, gjenvunnet hukommelse og multippel personlighetsforstyrrelse." Tidsskrift for Den norske legeforening. 122(2): 202-208. (download )
Kvam, M. H. (2000). Is sexual abuse of children with disabilities disclosed? A retrospective analysis of child disability and the likelihood of sexual abuse among those attending Norwegian hospitals. Child Abuse & Neglect 24(8): 1073-1084.
Kvam, M. H. (2004). Sexual abuse of deaf children. A retrospective analysis of the
prevalence and characteristics of childhood sexual abuse among deaf adults in
Norway. Child Abuse & Neglect 28(3): 241-251.
Kvam, M. H. (2005). Experiences of childhood sexual abuse among visually impaired adults in Norway: Prevalence and characteristics. Journal of Visual Impairment & Blindness 99(1): 5-14.
Langfeldt, T. (1997). Seksuelle overgrep i lys av overgriperens egen barndom. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 34(1): 102-105.
Langfeldt, T. (2008). Menn som forgriper seg på unge gutter. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 45(6): 729-734.
Mossige, S. (1997). Terapi med overgrepsutsatte barn: Et narrativt perspektiv.
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Supplement, 1(34):30-37
Mossige, S. (2000). Resultater og problemer i internasjonal forskning om seksuelle overgrep.
Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 37(5): 418-430.
Mossige, S., Tjersland, O.A., Gulbrandsen, W., Jensen, T. og Reichelt, S. (2003)
Mistanke om seksuelle overgrep mot barn: Om utviklingen i familier under og etter
samtalehjelp. Del II: Utvalgets status ett år etter avsluttet behandling”.
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40:295-306
Myhre, A. K. (2006). Seksuelle overgrep mot prepubertale barn.
Tidsskrift for Den norske legeforening. 126(19): 2511-2514 (download )
Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (2002): Seksuelle overgrep mot barn – utvalgte temaer.
Nikolaisen, J. (2002). Unge menn og tilbøyelighet til å begå overgrep mot barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening(Vol. 39, nr 2): 126-128.
Pedersen, W. and H. Aas (1995). Sexual victimization in Norwegian children and adolescents – victims, offenders, assaults. Scandinavian Journal of Social Medicine. 23(3): 173-178.
Pedersen, W. and A. Skrondal (1996). Alcohol and sexual victimization: A longitudinal study of Norwegian girls. Addiction. 91(4): 565-581.
Peleikis, D. E., A. Mykletum, et al. (2004). The relative influence of childhood sexual abuse and other family background risk factors on adult adversities in female outpatients treated for anxiety disorders and depression. Child Abuse & Neglect. 28(1): 61-76.
Peleikis, D. E., A. Mykletun, et al. (2005). Current mental health in women with childhood sexual abuse who had outpatient psychotherapy. European Psychiatry. 20(3): 260-267.
Poulsson, A. (1988). Avdekking av seksuelle overgrep mot små barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 25(1): 12-17
Raundalen, M. (1990). Hva skal vi si til barna om lokkemenn. Bare Angst, 3, 9–12.
Reigstad, B., Jørgensen, K., Wichstrøm, L. (2006). Diagnosed and self-reported childhood abuse in national and regional samples of child and adolescent psychiatric patients: Prevalences and correlates. Nordic Journal of Psychiatry, 60:1, 58-66
Schei, B. (1990). Prevalence of sexual abuse history in a random sample of Norwegian women. Scandinavian Journal of Social Medicine. 18(1): 63-68.
Schei, B. (1994). Forekomst av seksuelle overgrep blant studenter i Trondheim. Tidsskrift for Den norske legeforening.114 (21): 2491-2494.
Sosial- og helsedirektoratet (2007)
Overgrepsmottak: veileder for helsetjenesten. Oslo.
(download )
Stefansen, K. (2006). Det var ikke en voldtekt, mer et overgrep. Kvinners fortolkning av
seksuelle overgrepserfaringer. Tidsskrift for samfunnsforskning. 47(1): 33-56, 153-154
Sundfør, M.-L. H. (1995). Fem faser i terapiforløpet hos kvinner som har vært utsatt. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 32(4): S. 318-327.
Sveaass, N. and E. Axelsen (1994). Psychotherapeutic interventions with women exposed to
sexual violence in political detention: A presentation of two therapies. Nordisk Sexologi
12(1): 13-28
Tjersland, O.A., Mossige, S., Gulbrandsen, W., Jensen, T. og Reichelt, S. (2003)
Mistanke om seksuelle overgrep mot barn: Om utviklingen i familier under og etter
samtalehjelp. Del I: Prosjekt, behandlingsideer og sentrale kjennetegn ved utvalget.
Tidsskrift for norsk psykologforening, 40:282-294
Wassmo, H. (2000). Dissosiasjon som historisk, teoretisk og klinisk begrep: Janets teori om dissosiasjon i et moderne lys illustrert med et kasus. [Trondheim], H. Wassmo: 166, VII bl.
Vold - til toppen>
Alsaker, K., B. E. Moen, et al. (2006). Low health-related quality of life among abused women. Quality of Life Research 15(6): 959-965.
Dyregrov, A. (2004). Debatten om barn og vold i mediene – et tilsvar. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 41, 921–922.
Gautun, H. (1996): Voldens ansikt. Fafo – rapport 189
Sætre, M. (1997a): Omfanget av vold: Gjennomgang av dokumentasjon og resultater, Oslo: Kompetansesenter for voldsofferarbeid, Høgskolen i Oslo, HiO-notat nr. 7.
Haaland, T., Clausen, S-E. og Schei, B. (red.) 2005: Vold i parforhold – ulike perspektiver. Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. NIBR – rapport nr. 3.
Hjemmen, A., Dalgard, O.S. et al. (2002): Volden som rammer kvinner og volden som rammer menn - to ulike verdener? Resultater fra en anonym spørreundersøkelse blant 40-42-åringer i 1990-1994 i Akershus og Buskerud. Norsk Epidemiologi12(3) : 275-280.
Johansen, V. A., Wahl, A. K., Eilertsen, D. E, Weisaeth, L., & Hanestad, B. R. (2007). The predictive value of post-traumatic stress disorder symptoms for quality of life: a longitudinal study of physically injured victims of non-domestic violence. Health and Quality of Life Outcomes 5, 1–35.
Jonassen, W. og Eidheim, F.(2001): Den gode vilje. Mishandlede kvinners erfaring med hjelpeapparatet . NIBRs PLUSS-SERIE, nr. 1.
Neroien, A. I. and B. Schei (2008). Partner violence and health: Results from the first national study on violence against women in Norway. Scandinavian Journal of Public Health 36(2): 161-168.
NOU 2003:31. Retten til et liv uten vold. Menns vold mot kvinner i nære relasjoner, Oslo.
Pape, H. (2003): Vold og krenkelse i unge menneskers parforhold. Tidsskrift for den Norske lægeforening. 123: 2016 – 20.
Reigstad, B., Jørgensen, K., Wichstrøm, L. (2006). Diagnosed and self-reported childhood abuse in national and regional samples of child and adolescent psychiatric patients: Prevalences and correlates. Nordic Journal of Psychiatry, 60:1, 58-66
Saur, R. (2003): Voldens konsekvenser i et bredt perspektiv. HiO – notat, nr. 10 og HiO – notat nr. 12.
Schei, B. (2005): Vold mot kvinner og helseproblemer. I Haaland, Clasuen og Schei: Vold i parforhold – ulike perpsektiver. Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge, del. 2.
Schou, L., G. Dyb, et al. (2007). Voldsutsatt ungdom i Norge: resultater fra helseundersøkelser i seks fylker. Oslo, Folkehelseinstituttet.
(download )
Stene, R.J. (2003): Vold og trusler i 20 år. Samfunnsspeilet, nr. 1, 2 -7.
Tennfjord, O. S. (2006). Prediction of attitudes towards child sexual abuse among three different Norwegian samples. Journal of Sexual Aggression. 12(3): 245-263
Theophilakis, M. (1997). De misbrukte barna - og individualterapi. Tidsskrift for
Norsk psykologforening : suppl.34 (suppl.1): 8-14.
Tjersland, O. A. and S. Mossige (1995). An alternative treatment for families where sexual abuse of children is suspected. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 32(7): 594-603.
Urnes, A.(1997). Terapi med førskolebarn etter overgrepserfaringer i familien.
Sentrale tema belyst ved en selvpsykologisk forståelsesmodell.
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 34: 45-52
Vaa, G. (2002). Sexually abused women after multimodal group therapy. A long-term
follow-up study. Nordic Journal of Psychiatry. 56(3): 215 – 221
Wulff, C. (2000): Behandling av incestutsatte familier. Erfaring med Tilman Fürniss’ terapimodell. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 37: 915–922
Krig og tortur og flyktninger -til toppen>
Askevold, F. (1976). War sailor syndrome. Psychotherapy and Psychosomatics 27(3-6): 133-138.
Dybdahl, R., Christie, H. J., & Eid, J. (2006). Psykososialt arbeid med barn og familier som er asylsøkere og flyktninger i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 43, 12, 1300-1308
Dyregrov, A., & Raundalen, M. (1996). Children and war in the contemporary world. International Child Health, 7, 45–52.
Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2002). Det første møtet: intervjuing av barn med krigstraumer. I M. H. Rønnestad, og A. von der Lippe (Red.), Det kliniske intervjuet: En håndbok. Oslo: ad Notam Gyldendal forlag.
Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2003). Threat in the life of Iraq children. In R. D. Macy, S. Barry & G. G. Noam (Eds.), New Directions for Youth Development: Theory, Practice, and Research. San Francisco: Jossey–Bass.
Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2003). Reiserapport fra Irak januar 2003. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40, 235–236.
Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2004). Barn i krig. I Frichsen, S. (Red.), Vi reiste oss igjen (s. 137–145). Bergen : Minneforeningen av 4. oktober. 1944.
Dyregrov , A., & Raundalen, M. (2005). The threat of war. Impact on Iraqi children. Bergen; Center for Crisis Psychology. Paper.
Dyregrov, A., & Raundalen, M. (2005). Norwegian adolescents’ reactions to distant warfare. Behavioural and Cognitive Psychotherapy, 33, 443–457.
Eitinger, L. (1981). Studies on concentration camp survivors: The Norwegian and global contexts. Journal of Psychology & Judaism 6(1): 23-32.
Hauff, E. and P. Vaglum (1993). Vietnamese boat refugees: The influence of war and flight traumatization on mental health on arrival in the country of resettlement: A community cohort study of Vietnamese refugees in Norway. Acta Psychiatrica Scandinavica 88(3): 162-168.
Hauff, E. and P. Vaglum (1994). Chronic posttraumatic – stress – disorder in Vietnamese refugees – a prospective community study of prevalence, course, psychopathology, and stressors. Journal of Nervous and Mental Disease 182(2): 85-90.
Hauff, E. and P. Vaglum (1995). Organised violence and the stress of exile: Predictors of mental health in a community cohort of Vietnamese refugees three years after resettlement. British Journal of Psychiatry 166(3): 360-367.
Kuterovac, G., Dyregrov, A., & Stuvland, R. (1994) Children in war: a silent majority under stress. British Journal of Medical Psychology, 67, 363–375.
Lavik, N. J., E. Hauff, et al. (1996). Mental disorder among refugees and the impact of persecution and exile: Some findings from an out-patient population. British Journal of Psychiatry 169(6): 726-732.
Lie, B., N. Sveaass, et al. (2004). Family, activity, and stress reactions in exile. Community, Work & Family. 7(3): 327-350Macksoud, M., Dyregrov, A., & Raundalen, M. (1993). Traumatic war experience and their effects on children. In J. P. Wilson & B. Raphael (Eds.), The International Handbook of Traumatic Stress Syndromes, New York, Plenum Press.
Major, E. F. (2003). Health effects of war stress on Norwegian World War II resistance groups: A comparative study. Journal of Traumatic Stress 16(6): 595-599.
Mehlum, L., B. O. Koldsland, et al. (2006). Risk factors for long-term posttraumatic
stress reactions in unarmed UN military observers - A four-year follow-up study.
Journal of Nervous and Mental Disease 194(10): 800-804.
Mehlum, L. and L. Weisaeth (2002). Predictors of posttraumatic stress reactions in Norwegian UN peacekeepers 7 years after service. Journal of Traumatic Stress. 15(1): 17-26
Müller, O. (1990). Psykologisk behandling av torturofre. Noen kliniske erfaringer. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 27, 511–519.
Raundalen, M. (1995). Krigstraumatiserte Barn – Retningslinjer for hjelp. Hefte. Bergen: Senter for Krisepsykologi.
Raundalen, M., & Dyregrov, A. (1987). Barns reaksjoner på krig og terror. I J. P. Myklebust & R. Ommundsen, R. (Red.), Psykologiprofesjonen mot år 2000. Bergen , Universitetsforlaget.
Raundalen, M., & Dyregrov, A. (1990). Reaching children through the teachers. Helping war traumatized children in Mozambique. Nytt från nordiska afrikainstitutet, 26, 41–44.
Raundalen, M., & Dyregrov, A. (1991). "War experiences and psychological impact on children." In C. Dodge, & M. Raundalen (Eds.), Reaching children in war. Sigma forlag, Bergen & Scandinavian Institute of African Studies, Uppsala.
Raundalen, M., & Dyregrov, A. (1991). "Helping the Child”. In C. Dodge, & M. Raundalen (Eds.), Reaching children in war. Sigma forlag, Bergen & Scandinavian Institute of African Studies, Uppsala.
Raundalen, M., & Dyregrov, A. (1995). Psykologisk arbeid med barn i og etter krig. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 32, 736–744.
Raundalen, M., Dyregrov, A., & Bugge, R. G. (1990). Reaching children through the teachers. Helping the war–traumatized child. A manual . Cruz Vermelha, Mocambique. Norges Røde Kors.
Raundalen, M., & Dyregrov, K. (1997). Hvordan kommuniseres hjemvendingsspørsmålet i den bosniske familien? Fokus på barn og unges rolle. Temahefte om foreldreveiledning. Senter for Krisepsykologi. Bergen.
Raundalen, M., & Melton, G. B. (1994). Children in war and its aftermath: mental health issues in the development of international law. Behavioral Sciences and Law, 12, 21–34.
Smith, P., Dyregrov, A., & Yule, W. (1999). Children and war. Teaching recovery techniques. Bergen, Children and war foundation.
Smith, P., Perrin, S., Dyregrov, A., & Yule, W. (2003). Principal components analysis of the impact of event scale with children in war. Personality and Individual Differences, 34, 315–322.
Sveaass, N. and S. Reichelt (1995). Stories about small steps and good circles. Family therapy experiences with refugee families. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 32(8): 701-712.
Varvin, S. (2002 ). Mental Survival Strategies after Extreme Traumatisation. (ISBN 82-8080-019-0) Doctoral thesis, (Dr, Philos) Faculty of Medicine, University of Oslo. 2002 : 541
Weisaeth, L. (1989). Torture of a Norwegian ship's crew: The torture, stress reactions and psychiatric after-effects. Acta Psychiatrica Scandinavica. 80(355, Suppl): 63-72.
Traumatisering og somatoforme symptomer til toppen>
Bell, R., Schjødt, G. og Paulsberg, A. (2000) Barndomstraumer og kronisk smerte. Tidsskrift for norsk legeforening, 23, 120.
Diseth, T.H. (2006): Dissociation following traumatic medical treatment procedures in childhood: a longitudinal follow-up. Developmental Psychpathology, 18(1), 233-251
Næss, E.T. (2008). Smerter fra fortiden. Tidskrift for Norsk Psykologforening. 45(8): 980-982
Andre spesifikke tema -til toppen>
Bylund, G. S. (1997). Med traumatisert munnhule. Den norske tannlegeforenings tidende.107 (7): 320-322.
Dahle, R. and N. Hennum (2008). Barnevernstjenestens håndtering av saker med vold og seksuelle overgrep. Oslo, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (Download )
Dyb G. (1995). Arbeid i gruppe med barn og foreldre- et hjelpetiltak etter mistanke om overgrep i en barnehage. Tidsskrift for den Norske lægeforening, 115, 2064-6.
Dyregrov, A., & Heltne, U. (2005). Barnehjemsgranskning og mediefokusering – deltagernes opplevelser og vurderinger. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 683 –692.(Download )
Dyregrov, A. (2004). Educational consequences of loss and trauma. Educational and Child Psychology, 21 , 77–84.
Dyregrov, A., & Heltne, U. (2004). Barnehjemsgranskning og mediefokusering – deltagernes opplevelser og vurderinger. Bergen: Rapport Senter for Krisepsykologi, januar.
Dyregrov, A., & Heltne, U. (2005). Barnehjemsgranskning og mediefokusering – deltagernes opplevelser og vurderinger. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, 683 –692.(Download )
Dyregrov, A., & Raundalen, M. (1989). Traumatized children want to be helpers. Paper presented at "Surviving emergency stress". Baltimore, May 5.
Kalgraff, C., & Lyle, E. (1998). MMPI-2 profiler hos personer som rapporterer om seksuelle overgrep i barndommen—et eksploriatativt studie. Upublisert rapport, Universitetet i Bergen, Norge
Müller, O. (1993). Psykodynamisk terapi og traumebehandling. En umulig
kombinasjon? Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 30, 5, 463–469
Nygård, L. (2006). Hvordan kan psykiatrisk sykepleier bidra til at pasienter med dissosiasjon opplever økt trygghet? Oslo, Nygård, L.: 26, [3] bl. Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid
Sunde, S. (2004). Traumeperspektivet ved behandling av schizofreni. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 41, 725–728.
Søftestad, S., Bjørtvedt, M., Haga, J. H., Hildén, K. E. (2006): Terapi i en barnevernkontekst. Tverretatlig behandling av familier med seksuelle overgrep mot barn. Fokus på familien. 4:277–292.
|
